Valuta: 1 hryvnia (UAH) = 100 kopek. 1 UAH tilsvarer cirka 0,70 NOK BNP: 156,1 milliarder USD (2011)
BNP vekstrate: - 15 % (2009), 4,4 % (2010), 5,2 % (2011)
BNP per innbygger: 7208 USD (kjøpekraftjustert, 2011) (Norge 59.100 USD kjøpekraftjustert)
Arbeidsledighet: 2 % (offisielt), 9,1 % (ILO-metode)
Inflasjon: 9,1 % (2010)
Ukraina var svært viktig for Sovjetunionens økonomi og landet har en betydelig industriell arv fra den tiden. Produksjon av metaller og mineraler utgjør ryggraden i ukrainsk økonomi, sammen med landbruk. Eksporten utgjøres hovedsaklig av stål (over 40 prosent av total eksport de senere årene), kull, maskiner og jordbruksprodukter. Overgangen fra planstyrt økonomi til markedsøkonomi var komplisert og medførte at landets produksjon sank drastisk de første årene etter Sovjetunionens fall. De siste årene før finanskrisen høsten 2008 viste likevel betydelig vekst, men med hensyn til indikatorer som nasjonalprodukt og tiltrekning av utenlandske investeringer henger landet fremdeles etter enkelte naboland. Tiltak for å styrke veksten inkluderer blant annet medlemsskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO, 2008), kamp mot korrupsjon, skattereform og utbedring av det lokale bankvesenet. Ukraina er avhengig av å effektivisere sin energibruk da stadig høyere gasspriser spiser kraftig av landets økonomiske vekst.
Ukraina ble hardt rammet av finanskrisen. I 2009 sank økonomien offisielt med 15 prosent. I 2010 økte BNP imidlertid med anslagsvis 4,4 prosent og økonomien er på bedringens vei, bl.a. understøttet av en omfattende låneavtale med IMF. Et tidligere lån ble frosset høsten 2009 pga. at Julia Tymosjenko-regjeringen ikke oppfylte sine forpliktelser mht. budsjettkontroll, reduksjon av energisubsidier til befolkningen og pensjonsreform. Et nytt IMF-lån ble også frosset i påvente av at regjeringen under statsminister Mykola Azarov skulle oppfylle forpliktelsene blant annet når det gjelder energipriser og pensjonsreform. President Janukovytsj og Azarov-regjeringen evnet å få vedtatt innstramming og andre upopulære tiltak som den forrige ikke maktet, men har ikke innfridd kravene fra IMF om kraftig reduksjon i energisubsidiene til befolkningen.
Enkelte analytikere hevder at mellom 30 og 70 prosent av landets økonomi er grå eller svart. Derfor rammet finanskrisen likevel noe mindre enn den offisielle nedgangen i BNP på 15 % skulle tilsi. Korrupsjon svært utbredt. Ukraina befinner seg på 144. plass av 180 mulige på Transparency International’s Corruption Perception Index.
Ukraina er svært avhengig av import av gass fra Russland (Ukraina er Russlands viktigste enkeltmarked). I april 2010 ble det inngått en avtale om rabatt på gass til gjengjeld for Russlands forlengete baserettigheter på Krim. Nå viser det seg at rabatten ikke hjelper så mye og at Ukraina betaler omtrent det samme som andre europeisk kunder. Spørsmålet om gasspris og transittavgifter er stadige friksjonspunkter i forholdet til Russland. Ukrainske myndigheter har annonsert at landet innen få år skal bli uavhengig av gassimport fra Russland. Sentrale punkter i denne politikken er energieffektivisering, LNG, reimport av gass fra Europa og utvinning av egne konvensjonelle og ukonvensjonelle (skifer) ressurser i Svartehavet og på land. Det er imidlertid mange usikre faktorer hva gjelder lønnsomhet, størrelse på forekomster, byråkrati, korrupsjon og reguleringer. Mange tviler dermed på at landet kan bli uavhengig av gassimport på kort eller mellomlangsikt.
Russland og EU er omtrent like store handelspartnere til Ukraina. Handelen med Russland tok seg noe opp etter valget av Viktor Janukovytsj som president i Ukraina. Russland ga Ukraina et relativt stort betalingsbalanselån og oppfordret til ukrainsk medlemskap i den russisk-kontrollerte tollunionen med Kasakhstan og Hviterussland. Russland har vært kritiske til Ukrainas ønske om EU-tilnærming og har brukt handelshindringer som pressmiddel kombinert med lovnad om fremtidige gunstige handelsbetingelser for å trekke landet østover. Foreløpig står regjeringen fast på at EU-tilnærming, selv med midlertidige pauser, er landets langsiktige strategiske politikk.