Valuta: Hviterussisk rubel (BYR). 1 rubel er nå offisielt 0,00109 NOK. Tommelfingerregel: 100 kr er offisielt ca. 100.000 BYR. Kursen på BYR kan ventes å falle ytterligere. Det er en omfattende "svartebørshandel".
BNP: 55,1 milliarder USD (2011)
BNP vekstrate: 5,3 % (2013)
BNP per innbygger: 14.900 USD (kjøpekraftjustert 2011) (Norge 59.100 USD kjøpekraftjustert). Kraftig svekket etter devaluering i mai 2011.
Inflasjon: 52,4 % (2011)
Arbeidsledighet: 0,9 % (2009)
Hviterussland var bestandig en av de mest velstående republikkene i Sovjetunionen og arvet relativt høy levestandard da landet ble uavhengig i 1991. Men i de første årene som fulgte brøt økonomien sammen, som ellers i de tidligere sovjetrepublikkene.
Aleksandr Lukasjenko som ble president i 1994 gjeninnførte visse kommandoøkonomiske prinsipper, noe som etterhvert førte til stabilisering og vekst i økonomien. Avgjørende her var import av olje og gass fra Russland til "russiske" priser, og videresalg til utlandet, f.eks. av bearbeidete varer, til verdensmarkedets nivå, samt at Russland utviklet seg til et godt marked for mange hviterussiske forbruksvarer som ellers ikke var konkurransedyktige i vesten.
Før den finansielle og økonomiske krisen i 2008 opplevde Hviterussland flere år med meget høy vekst, 7 - 10 %. Selv om Russland har tatt tiltak for å øke energiprisen, var det først ved inngangen til krisen at dette fikk alvorlige konsekvenser for hviterussisk økonomi. Samtidig falt etterspørselen etter hviterussiske varer kraftig, slik at landet den senere tid har hatt et stort eksternt finansieringsbehov. Hviterussland har inngått en støtteavtale med IMF, men først og fremst er det Russland som er den store kreditoren. Russland ønsker ikke å "subsidiere" det hviterussiske lederskap lenger på tidligere vilkår, noe som har ført til en kraftig nedkjøling av forholdet mellom de to land.
Lukasjenko lovet før presidentvalget å øke gjennomsnittslønningene til 500 USD/mnd. og pensjonene tilsvarende. I realiteten skjedde dette ved interne låneopptak og økning av seddelmengden. Underskuddet i statsregnskapet utgjorde i fjor 16-17 % av BNP. Dette fikk alvorlige konsekvenser våren 2011 og landet gjennomlever nå en alvorlig økonomisk krise, hvor devalueringen av hviterussiske rubler i mai med 56 % i forhold til dollar bare er ett av symptomene.
Hviterussland er derfor i alvorlig økonomisk knipe og mangler et realistisk program for å øke landets konkurranseevne og inntjening. Russland stiller nye store lån til disposisjon, men bare under forutsetning av at Hviterussland skaffer egne inntekter gjennom salg av viktige statsbedrifter. Disse er ryggraden i Lukasjenkos økonomiske rike og han stritter imot så mye han kan.
Hendelsene etter presidentvalget i Hviterussland i desember 2010 og krenkelsene av menneskerettighetene har satt forholdet til EU og andre ytterligere tilbake. Landet kan derfor ikke vente seg særlig økonomisk støtte derfra.
Generelt sett har Hviterussland en betydelig industri og produserer blant annet maskiner, mineraler, tekstiler og matvarer, så som sukker, melk, ost. Det er dessuten et viktig transittland for handel mellom Russland og EU.
Hviterussisk økonomi klarte seg forbausende bra gjennom mange år, men det blir ikke enkelt nå å komme ut av uføret med et system basert på autoritær kontroll på mange plan og svake integreringsimpulser med den globale økonomien.
Hviterussland ønsker medlemskap i WTO, men dette ligger nok langt fram i tid. Landet er med i det integrerte økonomiske rommet og tollunionen med Russland og Kasakhstan, men dette samarbeidet er ikke uten utfordringer for Hviterussland.